Øvre og Nedre Haga
Navnet har tidligere blitt skrevet Haage og Haghe. Det betyr havnehage eller havnegang.
Se også Om gårdsnavn
Gården var trolig opprinnelig en rydningsplass i havnehagen til Haug (Nordhaug).
Hovedparten av gården hørte i middelalderen under Mariaalteret i Hallvardskatedralen, senere under Nonneseter kloster i Oslo. Resten av gården var krongods. Senere eiere var eiendomsoppkjøperne Knud Frantzen og Niels Toller.
Haga hadde sag og kvern i Øverlandselven.
Gården ble delt i 1730. Da ble brukerne av gårdene selveiere.
Haga har vært dragonkvarter. En dragon var en ryttersoldat som én eller flere gårder var pålagt å holde i beredskap i tilfelle krig.
Elevene på Haug skole ble undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga frem til 1922.
Jordene hadde navn som Kvernhusløkka, Fastveggen, Lasletta, Ollejordet, Bakkejordet, Stabbursløkka, Storjordet, Nordjordet og Engajordet. Se Kart med historiske navn
Innmarka på begge gårdene ble i 2003 tatt i bruk som golfbane (Haga Golf).
Øvre Haga
Adressen er Griniveien 331. (Gårdsnr. 27, Bruksnr. 1)
I 1826 ble Øvre Haga matrikulert (registrert) med 235 dekar (mål) innmark, 4 hester, 11 storfe og 14 sauer.
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble gården oppført med 351 dekar dyrket jord og 864 dekar skog, 81 frukttrær og 9 bærbusker, 5 hester, 30 storfe, 57 høns og 121 sølvrev. Revegården lå oppe ved Ankerveien. Se også kartet lengre opp på denne siden.
Nedre Haga
Adressen er Griniveien 329. (Gårdsnr. 27, Bruksnr. 2)
I 1826 ble Nedre Haga matrikulert med 55 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 8 sauer.
Ved jordbrukstellingen
i 1939 ble Nedre Haga oppført med 283 dekar dyrket jord, 748 dekar skog og annen utmark, 134 frukttrær og 10 bærbusker samt 5 hester, 34 storfe, 4 griser, 30 høns og 34 sølvrev.
Låven på Nedre Haga brant i 1979.
Husmannsplasser og hytter under Haga
Madserud
Se egen omtale
Bjerkås
Se egen omtale
Enga
Se egen omtale
Bråtastua
Se egen omtale
Lund
Se egen omtale
Simensløkka
Hytter i Hagamarka, som til tider har vært helårsboliger, er Bjønna, Borgen, Haukeli, Helgehytta, Olla, Johnsrudhytta og Underåsen. Se Kart med historiske navn
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag
